podiums

Hvorfor Aluminium

Om aluminium

Uten aluminium kan vi verken fly, reise med høyhastighetstog, hurtigferjer eller kjøre biler med høy yteevne. Uten aluminium får vi heller ikke varme og lys inn i våre hjem og kontorer.

Vi er avhengige av det for å konservere maten og medisinene våre, og for å få elektroniske deler til mobiltelefonene og computerne våre. De egenskapene som gjør aluminium til et verdifullt materiale, er hovedsakelig lav vekt, styrke, gjenvinningsgrad, korrosjonsbestandighet, holdbarhet, fleksibilitet, formbarhet og ledningsevne.

 

Aluminiummetallet

Aluminium er et relativt nytt materiale. Det er ikke mer enn 160 år siden grunnstoffet aluminium ble oppdaget, og omtrent 100 år siden en gjennomførbar produksjonsprosess ble etablert. Andre materialer, som jern og kobber, har vært kjent og brukt i tusenvis av år.

Til tross for dette er aluminium i dag det mest brukte metallet etter stål. Årlig produseres det mer aluminium enn alle andre ikke-jernholdige metaller til sammen.

Aluminium er det tredje mest utbredte grunnstoffet – og utgjør 8 prosent av jordskorpen. Hovedgrunnen til at det ikke ble oppdaget før, er at aluminium ikke forekommer naturlig i metallisk form. I de fleste typer stein, leire, jord og vegetasjon forekommer aluminium i kjemiske forbindelser med oksygen og andre grunnstoffer.

 

Aluminiumlegeringer

Fysisk, kjemisk og mekanisk sett er aluminium et metall, slik som stål, messing, kobber, sink, bly og titan. I stor grad kan det smeltes, støpes, formes og bearbeides maskinelt på samme måte som disse metallene, og det leder elektrisk strøm.

Aluminiumlegeringer i forbindelser med små mengder andre kjemikalier kan i høy grad forbedre noen av grunnstoffets naturlige egenskaper. Aluminium og aluminiumlegeringer har mange egenskaper som gjør dem svært konkurransedyktige på en rekke bruksområder i nesten alle typer industrivirksomhet.

 

Egenskaper

Egenskapene som gjør aluminium og aluminiumlegeringer til det mest økonomiske og attraktive alternativet for mange typer bruk, er særlig:

 

Utseende

Lav vekt

Korrosjonsbestandighet

Fysiske egenskaper

Mekaniske egenskaper

Formbarhet

Gjenvinningsgrad

Tettheten til aluminium er omtrent en tredjedel (2,7g/cm3) av tettheten til stål (7,83g/cm3), kobber (8,93 g/cm3) og messing (8.53 g/cm3). En aluminiumskomponent på én kubikkmeter veier 2,7 tonn, mens en lignende stålkomponent veier 7,8 tonn.

Med sin ypperlige kombinasjon av styrke og letthet, reduserer aluminium vekten på fly, biler, busser, lastebiler og båter, noe som medfører mindre energiforbruk og forurensning fra transportmidler. Ikke uventet øker bruken av aluminium i tog, trikker, T-banevogner, busser og båter raskt, særlig når det gjelder karosseri og skrog.

 

Korrosjonsbestandighet

Aluminium er motstandsdyktig mot den kontinuerlige oksidasjonen som gjør at stål ruster. Den ubeskyttede aluminiumsoverflaten forbinder seg nemlig med oksygen og danner en inert oksidfilm som hemmer videre oksidasjon. I motsetning til jernrust skaller ikke oksidfilmen av slik at neste lag blir utsatt for oksidasjon. Skraper man bort det beskyttende laget på aluminium, vil det umiddelbart gjendannes. Det tynne oksidlaget sitter tett fast til metallet, og er fargeløst og gjennomsiktig – noe som gjør det usynlig for det blotte øye.

 

Fysiske egenskaper

Aluminiumsoverflater kan være sterkt reflekterende. Stråleenergi, synlig lys, strålevarme og elektromagnetiske bølger reflekteres effektivt, mens elokserte og mørke, elokserte overflater kan være reflekterende eller absorberende. Dette er grunnen til at aluminium ofte velges til diverse dekorative og funksjonelle formål, for eksempel i bygningsfasader.

Aluminium har utmerket elektrisk og varmeledningsevne. Det er verken ferromagnetisk, selvantennelig, eller giftig, og ser attraktivt ut i sin naturlige finish. Aluminium er ideelt som emballasjemateriale til mat-, drikke- og apotekervarer.

Aluminiumsfolie som etter valsing har en tykkelse på bare 0,007 mm, er fremdeles fullstendig ugjennomtrengelig, og lar ikke lys, aroma eller smak slippe verken ut eller inn. I og med at metallet i seg selv ikke er giftig, avgir det ikke aroma eller smaksstoffer. Aluminium passer derfor ypperlig som emballasje for mat-, drikke- og apotekervarer.

 

Mekaniske egenskaper

Formbarhet er en av de viktigste egenskapene aluminium og mange av dets legeringer har. Visse aluminiumlegeringer har nesten samme styrkenivå som konstruksjonsstål. Mens aluminium har en lignende spesifikk elastisitetsmodul som stål, er den absolutte elastisitetsmodulen omtrent en tredjedel av den til stål. Innen byggeteknikk betyr det større formendringer, men dette kan rettes opp ved optimalisert avansert konstruksjon av tverrsnittet. Da slik optimalisering som regel innebærer en vektreduksjon i forhold til stål, kan det optimaliserte tverrsnittet være større enn for stål. I motsetning til stål kan mange aluminiumlegeringer ekstruderes, noe som gir planleggerne et bredere spekter av mulige tverrsnitt.

De fleste aluminiumlegeringer har ypperlig maskinell bearbeidbarhet. Aluminium kan føyes sammen på en rekke ulike måter, inkludert sammensmelting og sveising, slaglodding, lodding, liming, og mekaniske metoder som nagling og bolting.

 

Gjenvinningsgrad

Aluminium kan gjenvinnes i det uendelige uten at egenskapene forandres. I tillegg er aluminium et verdifullt metall, selv som skrap til gjenbruk. Nyere studier har vist at opp til 95 prosent av aluminiumsinnholdet i kjøretøyer, og 93 prosent av det i bygninger, hovedsakelig i kledningsvegger, kan resirkuleres. Dette gir også fremtidige forretningsmuligheter, siden bygninger vil bli “urbane gruver” for kommende generasjoner, noe som muliggjør en hel gjenvinningssyklus og et kutt i energiforbruket i produksjonen på 95 prosent sammenlignet med produksjon av primæraluminium.